Romantikken

Romantikken varte fra ca. 1800 - 1840. Romantikken begynte senere og varte noe lenger i Norden enn resten av Europa. Opprinnelsen av Romantikken var i Tyskland. Der kjennetegnes den som en reaksjon på opplysningstiden, hvor verdier som fornuft og forstandighet ble lovprist. I romantikken lengtet folket etter andre sider ved mennesket - det som har med følelser å gjøre. Glede over den urørte naturen, sansen for det enkle og folkelige, og lengsel etter det som fantasien kunne skape og som slett ikke alltid stemte med fornuften, var det romantikerne var opptatt av.


Under romantikken oppstod det et nytt syn på dikteren. Han ble betraktet som et geni, og en budbringer. Dikteren var en som tok i mot sannheter, og gjennom sin egen diktning uttrykte han dette slik at vanlige folk skulle forstå. Det skulle være et skille mellom kropp og ånd, og det ble hevdet at dikteren stod Gud nærmest. Diktningen skulle vise det indre i mennesket, der følelser og fantasi rådet. Sentrale diktere fra Romantikken i Norge er Henrik Wergeland (1808-1845) og Johan Sebastian Welhaven (1807-1873). Rousseau fra Sveits var en sentral filosof med sitt annerkjente ordtak "tilbake til naturen".



Synet på kunst endret seg også i romantikken. Kunsten ble nå et privilegert ståsted som kunne fange opp virkeligheter som det blotte øye og den rene tanken ikke hadde adgang til. Kunstneren overtok på en måte deler av det tradisjonelle presteskapets rolle fordi de annekterte muligheten til å si noe om det hinsidige, altså det kirken ikke informerte om.


Et kjent bilde er "Brudeferden i Hardanger", malt av Adolph Tideman og Hans Gude. Bildet er fra 1848:




















Bilde av Henrik Wergeland (1808-1845):

Romantikken

Romantikken varte fra ca. 1800 - 1840. Romantikken begynte senere og varte noe lenger i Norden enn resten av Europa. Opprinnelsen av Romantikken var i Tyskland. Der kjennetegnes den som en reaksjon på opplysningstiden, hvor verdier som fornuft og forstandighet ble lovprist. I romantikken lengtet folket etter andre sider ved mennesket - det som har med følelser å gjøre. Glede over den urørte naturen, sansen for det enkle og folkelige, og lengsel etter det som fantasien kunne skape og som slett ikke alltid stemte med fornuften, var det romantikerne var opptatt av.

Under romantikken oppstod det et nytt syn på dikteren. Han ble betraktet som et geni, og en budbringer. Dikteren var en som tok i mot sannheter, og gjennom sin egen diktning uttrykte han dette slik at vanlige folk skulle forstå. Det skulle være et skille mellom kropp og ånd, og det ble hevdet at dikteren stod Gud nærmest. Diktningen skulle vise det indre i mennesket, der følelser og fantasi rådet. Sentrale diktere fra Romantikken i Norge er Henrik Wergeland (1808-1845) og Johan Sebastian Welhaven (1807-1873). Rousseau fra Sveits var en sentral filosof med sitt annerkjente ordtak "tilbake til naturen".

Synet på kunst endret seg også i romantikken. Kunsten ble nå et privilegert ståsted som kunne fange opp virkeligheter som det blotte øye og den rene tanken ikke hadde adgang til. Kunstneren overtok på en måte deler av det tradisjonelle presteskapets rolle fordi de annekterte muligheten til å si noe om det hinsidige, altså det kirken ikke informerte om.
Et kjent bilde er "Brudeferden i Hardanger", malt av Adolph Tideman og Hans Gude. Bildet er fra 1848:



Bilde av Henrik Wergeland (1808-1845):

Det moderne prosjektet

"Det moderne prosjekt" kan være en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett og verdensbilde. Filosofen Francis Bacon regnes som grunnleggeren i denne retningen. Han er kjent for setningen ”Kunnskap er makt”. I all hovedsak handler det moderne prosjektet om å strekke seg etter friheten, fornuften og fremskrittet.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten. Det moderne prosjekt bygger på at det finnes en basis som sannheten hviler på og metoden finner frem til. Disse basiser eller siste-instanser (idèene, Gud, Substansen) ble ofte lagt utenfor menneskenes erfaringer.

De nye tankene la grunnlaget for den industrielle revolusjonen som begynte i England på midten av 1700-tallet. Industrialiseringen skapte igjen behov for en ny økonomisk ordning og en ny samfunnsstruktur. Grunnlaget for den moderne kapitalismen og de demokratiske styringsmekanismene vi har i dag, ble skapt, og århundret produserte grunnlovsdokumenter som skulle bli viktige for mange nasjoner. De amerikanske og franske 'constitusjonene' (grunnlovene) inneholdt revolusjonerende tanker om enkeltmenneskets rettigheter, frihet og demokrati, noe som blant annet inspirerte vår egen grunnlovsforsamling på Eidsvoll i 1814.
Det er svært relevant å hevde at det 'moderne prosjektet' ble startet i det 16. århundret - og det er ennå ikke avsluttet!

Barokken - en urolig tid

1600-tallet var et av de mest blodige hundreårene i Europas historie. 1618-1648 var den blodigste trettiårskrigen, der stormaktene kriget seg imellom. De nordiske landene var også involvert. Danmark-Norge var på den tapende siden, og det oppstod en økonomisk og politisk krise. Dette førte til at i 1660 innførte kongen enevelde i håp om å komme ut av uføret.
Krigene på 1600-tallet ble blant annet utløst av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. Menighetene begynte å straffe folk som ikke kom til gudstjenester, bannet eller ikke holdt hviledagen hellig. De som brøt dette ble satt i gapestokken eller hånet og latterliggjort. På 1600-tallet ble også et hundretalls norske kvinner og menn beskyldt for å drive med hekseri, og ble brent på bålet for dette. Det var sterk gudetro, og det ble gjenspeilet i bildene de malte. Gjerne metaforer, som lys og mørkt. Mørket er gjerne en metafor på alderdom.


Gjennom hele 1600-tallet var barokken preget av maleri, skulptur, arkitektur, musikk og litteratur i Europa. Salmen var den viktigste sjangeren innen litteraturen. De malte bilder etter hva de opplevde. Menneskene i barokktida var svært opptatt av døden, i form av angst og lengsel. Døden ble forklart i dikt og litteratur som et mye bedre sted enn på jorda hvor de levde.


Barokken slapp løs lidenskapen og de sterke følelsene. Det ble ikke spart på virkemidler og effekter av dikterne for å understreke sin sterke tro og hyllest til Gud. Barokken var frodig og overdådig, full av kraft og dramatikk, utbroderinger og overdrivelser. Kontrast var et typisk virkemiddel.

Nordens store barokkdikter var Thomas Kingo. Hans salmebok ble brukt i hele landet langt inn på 1900-tallet. Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass var to av Norges viktige barokkdiktere.

Soga om Tristram og dronning Isond

Er den første romanen skrevet på norsk daterer seg helt tilbake til 1226. "Soga om Tristram og dronning Isond" bygget på en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur, den franske versromanen om Tristan og Isolde. Norge hadde et rikt litterært miljø på den tiden.

Sagaen handler om den utholdelige og forbudte kjærligheten Tristram og Isond hadde til hverandre. Den er ikke-religiøs. Sagaen introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler om livet blant adelsfolk og riddere i Vest-Europa. Ordet høvisk er fra tysk, og er knytta til det som hører til ved hoffet, og sekundært ”velferd og dannelse”. Den høviske litteraturen oppstod i det kulturelt interesserte miljøet ved franske fyrstehoff rundt år 1100, og spredde seg raskt til land som var påvirka av fransk kultur. Normenn ble fort kjent med den høviske litteraturen fordi Frankrike og England var de landene som Norge hadde nærmest kontakt med på 1100 og 1200tallet.

Fortellinga om Tristram og Isond finnes i to ulike franske versjoner fra 1100tallet. Også senere har flere prøvd å lage kopier, men det er fortsatt Thomas og Beroul sine versjoner som er mest kjent. Den er oversatt til mange forskjellige språk, og var en veldig populær fortelling. I dag finnes romanen på moderne norsk og nynorsk.

Håvamal

Beskjedenhet er en viktig egenskap, noen er født beskjeden, men det kan også læres. Man behøver ikke skrike ut og si "se på meg, se på meg" men heller være litt i bakgrunn og være diskre og høffelig. Slik lærer man mye om folk, og blir likt av de fleste personer.
Klokskap er også en av de viktige egenskapene fra Håvamål som fortsatt har høy status i dagens samfunn. Før var kunnskap og klokskap trolig en mer livsnødvendig egenskap for å overleve i samfunnet. I dag er kunnskap ikke fullt så viktig, men det er viktig for inntekt og sosiale verdier.
Kjentskap. Det er selvførgelig viktig for oss, ihvertfall for de fleste. Bortsett fra at i dag er det helt andre ting en vil bli kjent for. F.eks. er det ikke de kloke man ser opp til i dag, men de rike og kjente. Det vil si at det er hva de fleste ønsker å oppnå; rikdom og berømmelse.

Middelalderen

Mine første assosiasjoner når jeg hører ordet middelalderen er gammelt, fullmakt hos kirken, spyd, og andre spikkede og slipte våpen.
Middelalderen varte fra år 1000 – 1400. I middelalderen var religion høyest prioritert. Man fulgte den religionen som lederne i samfunnet hadde, og alle tilhørte en religion. Mye overtro hersket også i middelalderen. Folket bekymret seg og var redd for de onde makter som det ble fortalt dro dem vekk fra kristendommen. Dermed ble det fortalt at hvis de holder seg til kristendommen og ba til Gud, var de trygge og kunne forvente et liv etter døden.
Verdensbildet i middelalderen er helt forskjellig fra det vi har i dag. Før mente de at jorda var i sentrum, og sola og alle planetene gikk i bane rundt jorda. Utenfor planetene igjen var det stjerner. Slik var verdensbildet gjennom hele middelalderen.
I starten av middelalderen spredte kristendommen seg til Norge. Måten den spredte seg på var at når en hersker/høvding lot seg døpe. Fulgte alle undersåttene med. Mange ble nysgjerrige på kristendommen, og ”lokkemetoden” var makt. De som vant krigene, ble det sagt hadde Gud på sin side.
Kristendommen forandrer seg i takt med samfunnet, og bildet av Jesus endres. Mange får også inntrykk av Maria, og hun blir en viktig person for mange.
Politikk og religion var også et diskutert emne i middelalderen. Hvem hadde den sterkeste stillingen? Kirken hadde alltid bestemt hvem som skulle styre samfunnet av prester og biskoper. Nå ville retten ha mer ansvar, og være med på å bestemme. Gud hadde bestemt at kirken skulle ta seg av frelsen fra Gud, mens staten skulle opprettholde lov og orden. De måtte også bestemme seg for en rettferdig konge, som ville det beste for folket. Folk begynte mer og mer å si sine egne meninger.
Selv om kirken var åpen for alle, var ikke bibelen noe alle hadde. Svært få kunne lese, og det var bare de lærde som hadde bibler. Bibelen ble skrevet på latinsk. De få som kunne lese tilhørte kirken eller kongen. Alle bøker måtte skrives for hånd. Vanlige mennesker fikk kontakt med Gud gjennom bilder, bønn og statuer.