Er den første romanen skrevet på norsk daterer seg helt tilbake til 1226. "Soga om Tristram og dronning Isond" bygget på en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur, den franske versromanen om Tristan og Isolde. Norge hadde et rikt litterært miljø på den tiden.
Sagaen handler om den utholdelige og forbudte kjærligheten Tristram og Isond hadde til hverandre. Den er ikke-religiøs. Sagaen introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler om livet blant adelsfolk og riddere i Vest-Europa. Ordet høvisk er fra tysk, og er knytta til det som hører til ved hoffet, og sekundært ”velferd og dannelse”. Den høviske litteraturen oppstod i det kulturelt interesserte miljøet ved franske fyrstehoff rundt år 1100, og spredde seg raskt til land som var påvirka av fransk kultur. Normenn ble fort kjent med den høviske litteraturen fordi Frankrike og England var de landene som Norge hadde nærmest kontakt med på 1100 og 1200tallet.
Fortellinga om Tristram og Isond finnes i to ulike franske versjoner fra 1100tallet. Også senere har flere prøvd å lage kopier, men det er fortsatt Thomas og Beroul sine versjoner som er mest kjent. Den er oversatt til mange forskjellige språk, og var en veldig populær fortelling. I dag finnes romanen på moderne norsk og nynorsk.
