Det moderne prosjektet

"Det moderne prosjekt" kan være en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett og verdensbilde. Filosofen Francis Bacon regnes som grunnleggeren i denne retningen. Han er kjent for setningen ”Kunnskap er makt”. I all hovedsak handler det moderne prosjektet om å strekke seg etter friheten, fornuften og fremskrittet.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten. Det moderne prosjekt bygger på at det finnes en basis som sannheten hviler på og metoden finner frem til. Disse basiser eller siste-instanser (idèene, Gud, Substansen) ble ofte lagt utenfor menneskenes erfaringer.

De nye tankene la grunnlaget for den industrielle revolusjonen som begynte i England på midten av 1700-tallet. Industrialiseringen skapte igjen behov for en ny økonomisk ordning og en ny samfunnsstruktur. Grunnlaget for den moderne kapitalismen og de demokratiske styringsmekanismene vi har i dag, ble skapt, og århundret produserte grunnlovsdokumenter som skulle bli viktige for mange nasjoner. De amerikanske og franske 'constitusjonene' (grunnlovene) inneholdt revolusjonerende tanker om enkeltmenneskets rettigheter, frihet og demokrati, noe som blant annet inspirerte vår egen grunnlovsforsamling på Eidsvoll i 1814.
Det er svært relevant å hevde at det 'moderne prosjektet' ble startet i det 16. århundret - og det er ennå ikke avsluttet!

Barokken - en urolig tid

1600-tallet var et av de mest blodige hundreårene i Europas historie. 1618-1648 var den blodigste trettiårskrigen, der stormaktene kriget seg imellom. De nordiske landene var også involvert. Danmark-Norge var på den tapende siden, og det oppstod en økonomisk og politisk krise. Dette førte til at i 1660 innførte kongen enevelde i håp om å komme ut av uføret.
Krigene på 1600-tallet ble blant annet utløst av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. Menighetene begynte å straffe folk som ikke kom til gudstjenester, bannet eller ikke holdt hviledagen hellig. De som brøt dette ble satt i gapestokken eller hånet og latterliggjort. På 1600-tallet ble også et hundretalls norske kvinner og menn beskyldt for å drive med hekseri, og ble brent på bålet for dette. Det var sterk gudetro, og det ble gjenspeilet i bildene de malte. Gjerne metaforer, som lys og mørkt. Mørket er gjerne en metafor på alderdom.


Gjennom hele 1600-tallet var barokken preget av maleri, skulptur, arkitektur, musikk og litteratur i Europa. Salmen var den viktigste sjangeren innen litteraturen. De malte bilder etter hva de opplevde. Menneskene i barokktida var svært opptatt av døden, i form av angst og lengsel. Døden ble forklart i dikt og litteratur som et mye bedre sted enn på jorda hvor de levde.


Barokken slapp løs lidenskapen og de sterke følelsene. Det ble ikke spart på virkemidler og effekter av dikterne for å understreke sin sterke tro og hyllest til Gud. Barokken var frodig og overdådig, full av kraft og dramatikk, utbroderinger og overdrivelser. Kontrast var et typisk virkemiddel.

Nordens store barokkdikter var Thomas Kingo. Hans salmebok ble brukt i hele landet langt inn på 1900-tallet. Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass var to av Norges viktige barokkdiktere.

Soga om Tristram og dronning Isond

Er den første romanen skrevet på norsk daterer seg helt tilbake til 1226. "Soga om Tristram og dronning Isond" bygget på en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur, den franske versromanen om Tristan og Isolde. Norge hadde et rikt litterært miljø på den tiden.

Sagaen handler om den utholdelige og forbudte kjærligheten Tristram og Isond hadde til hverandre. Den er ikke-religiøs. Sagaen introduserte den høviske litteraturen i Norge. Denne litteraturen handler om livet blant adelsfolk og riddere i Vest-Europa. Ordet høvisk er fra tysk, og er knytta til det som hører til ved hoffet, og sekundært ”velferd og dannelse”. Den høviske litteraturen oppstod i det kulturelt interesserte miljøet ved franske fyrstehoff rundt år 1100, og spredde seg raskt til land som var påvirka av fransk kultur. Normenn ble fort kjent med den høviske litteraturen fordi Frankrike og England var de landene som Norge hadde nærmest kontakt med på 1100 og 1200tallet.

Fortellinga om Tristram og Isond finnes i to ulike franske versjoner fra 1100tallet. Også senere har flere prøvd å lage kopier, men det er fortsatt Thomas og Beroul sine versjoner som er mest kjent. Den er oversatt til mange forskjellige språk, og var en veldig populær fortelling. I dag finnes romanen på moderne norsk og nynorsk.

Håvamal

Beskjedenhet er en viktig egenskap, noen er født beskjeden, men det kan også læres. Man behøver ikke skrike ut og si "se på meg, se på meg" men heller være litt i bakgrunn og være diskre og høffelig. Slik lærer man mye om folk, og blir likt av de fleste personer.
Klokskap er også en av de viktige egenskapene fra Håvamål som fortsatt har høy status i dagens samfunn. Før var kunnskap og klokskap trolig en mer livsnødvendig egenskap for å overleve i samfunnet. I dag er kunnskap ikke fullt så viktig, men det er viktig for inntekt og sosiale verdier.
Kjentskap. Det er selvførgelig viktig for oss, ihvertfall for de fleste. Bortsett fra at i dag er det helt andre ting en vil bli kjent for. F.eks. er det ikke de kloke man ser opp til i dag, men de rike og kjente. Det vil si at det er hva de fleste ønsker å oppnå; rikdom og berømmelse.

Middelalderen

Mine første assosiasjoner når jeg hører ordet middelalderen er gammelt, fullmakt hos kirken, spyd, og andre spikkede og slipte våpen.
Middelalderen varte fra år 1000 – 1400. I middelalderen var religion høyest prioritert. Man fulgte den religionen som lederne i samfunnet hadde, og alle tilhørte en religion. Mye overtro hersket også i middelalderen. Folket bekymret seg og var redd for de onde makter som det ble fortalt dro dem vekk fra kristendommen. Dermed ble det fortalt at hvis de holder seg til kristendommen og ba til Gud, var de trygge og kunne forvente et liv etter døden.
Verdensbildet i middelalderen er helt forskjellig fra det vi har i dag. Før mente de at jorda var i sentrum, og sola og alle planetene gikk i bane rundt jorda. Utenfor planetene igjen var det stjerner. Slik var verdensbildet gjennom hele middelalderen.
I starten av middelalderen spredte kristendommen seg til Norge. Måten den spredte seg på var at når en hersker/høvding lot seg døpe. Fulgte alle undersåttene med. Mange ble nysgjerrige på kristendommen, og ”lokkemetoden” var makt. De som vant krigene, ble det sagt hadde Gud på sin side.
Kristendommen forandrer seg i takt med samfunnet, og bildet av Jesus endres. Mange får også inntrykk av Maria, og hun blir en viktig person for mange.
Politikk og religion var også et diskutert emne i middelalderen. Hvem hadde den sterkeste stillingen? Kirken hadde alltid bestemt hvem som skulle styre samfunnet av prester og biskoper. Nå ville retten ha mer ansvar, og være med på å bestemme. Gud hadde bestemt at kirken skulle ta seg av frelsen fra Gud, mens staten skulle opprettholde lov og orden. De måtte også bestemme seg for en rettferdig konge, som ville det beste for folket. Folk begynte mer og mer å si sine egne meninger.
Selv om kirken var åpen for alle, var ikke bibelen noe alle hadde. Svært få kunne lese, og det var bare de lærde som hadde bibler. Bibelen ble skrevet på latinsk. De få som kunne lese tilhørte kirken eller kongen. Alle bøker måtte skrives for hånd. Vanlige mennesker fikk kontakt med Gud gjennom bilder, bønn og statuer.

Min bok!

Jeg leser nå YATZY av Harald Rosenløw Eeg.
Boka handler om Dag Vidar som får en ny familie på et nytt sted, med nye sko, ny katt og ny dame. Han får til og med et nytt DV-kamera så han kan filme sin nye hverdag. Alt ser egentlig lyst ut. Men fortida vaker i vannskorpa. Jo lenger Dag Vidar kommer i filmen om sitt nye liv, jo nærmere er han å avsløre hva som skjedde i det forrige...

Harald Rosenløw Eeg (født: 1970) debuterte i 1995 med romanen Glasskår som innbrakte ham Torjei Vesaas' debutantpris, og som senere er filmatisert. Siden har han skrevet en rekke romaner og mottatt flere priser, blant annet Brageprisen for Vrengt (1997), og Yatzy (2004). Rosenløw Eeg er også forfatteren bak filmen Hawaii, Oslo

”Det regner inn”, av Ingvild Rishøi

Denne novellen handler om selvmord og vennskap. Hovedpersonen Lila har en trofast venn som følger og støtter henne til slutten. Vi får vite om alle gangene hun prøvd å begå selvmord, før hun tilslutt lykkes. Novellen tar opp temaet om å bli tatt på alvor. Ha venner som bryr seg om deg, og hjelper deg så du ikke begår selvmord. Hovedpersonene er gode venner, men våger aldri seg inn på det alvorlige temaet; hvorfor gjorde du det?

Mitt haiku-dikt

Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Den består ofte av tre linjer, og 17 stavelser totalt.

Påskeegg

Gjemt i alle kroker
Sceneteppet forsvinner
Endelig er tiden inne

Kvinnedagen, bare for feminister?

Jeg svarer til leserinnlegget søndag, 8. Mars 2009, ”So what?!” av Eivind August Stuen(17). Endelig er kvinnedagen her! Selv om det for mange blir en vanlig dag, er dette en spesiell dag for de som bryr seg om kvinnene som har blitt undertrykt. Spesielt før i tiden ble kvinner undertrykt, de fikk ikke ha samme rettigheter som menn. De fikk ikke arbeide og forsørge familien, det var mannens oppgave. Kvinners ”arbeid” var å ordne i huset, lage mat og passe barna. I dag har heldigvis dette endret seg i Norge. Kvinner får i dag lov til å utdanne seg og arbeide med hva de vil. Utenfor Europa, og ned til Afrika og andre u-land er kvinners rettigheter forskjellige fra hva vi har i Norge. Kvinner i u-land har ikke råd til utdanning, av den grunn ikke jobb. Kvinnene får mange barn, de får ikke lært om renslighet og spedbarnsdødligheten er stor. Derfor skal vi ha kvinnedagen, for at vi setter pris på kvinners utvikling innenfor arbeidslivet, og hedre kvinner som har arbeidet hardt for å få de rettighetene de har i dag. Denne dagen er spesiell for mange kvinner, spesielt eldre kvinner som har vært igjennom utviklingen av kvinners stilling i samfunnet. I dag skal vi også se fremover, hjelpe andre kvinner verden over som ikke har likestilling, og få kvinnene opp. Ingenting sier at menn er smartere enn kvinner. Kvinner derimot, er kjent for å være med gjennomtenkte og mer nøyaktige enn menn. Uansett kjønn, skal vi sette pris på kvinnen, og fortsette kampen for likestilling mellom menn og kvinner i hele verden!

-IDA (16)

Sangen "Oops!.. I did it again" på nynorsk

"Oops! ...Eg gjorde det igjen"

Yeah yeah yeah yeah yeah yeah
Yeah yeah yeah yeah yeah yeah

Eg trur eg gjorde det igjen.
Eg fekk deg til å tru, at me er meir enn bare vennar.
Oh baby.
Det kjentes nesten ut som kjærleik.
Men det betyr ikkje, at eg er seriøs.
For å miste alle mine kjensler
Det er bare så typisk meg
Oh, baby baby.

[REFRENG:]

Ups, eg gjorde det igjen.
Eg lekte med ditt hjarte, gjøymte meg i spelet.
Oh baby, baby,
Ups, du trudde eg var forelska,
At eg er sendt frå himmelen
Eg er ikkje så uskuldig.

Du ser at problemet mitt er dette
Eg drøymer meg bort
Eg ynsker at heltar eksisterer på ekte
Eg grin, over lengre tid
Kan du ikkje sjå at eg er på botn, på så mange måtar
For å miste alle kjenslene mine
Det er bare så typisk meg,
Baby, oh


[Gjenta refreng]

Yeah yeah yeah yeah yeah yeah
Yeah yeah yeah yeah yeah yeah

"Alle ombord"
"Britney, før du går, det er noe eg vil at du skal ha"
"Åh, det er vakkert, men vent eit sekund, er ikkje dette...?"
"Yeah, ja, det er det"
"Men eg trudde den gamle dama mista den i havet på slutten"
"Vel kjære, eg dukka ned og henta den til deg”
"Åh, du trengte ikkje"

Ups!... Eg gjorde det igjen mot dit hjarte
Eg gjekk meg vill i dette spelet, åh baby
Ups!.. Du trur eg er sendt frå himmelen
Eg er ikkje så uskuldig!

Utrydningstruende ord

Dette er et eksperiment ved å bruke utrydningstruende ord og lage setninger av dem. Mange av ordene vil virke ukjente, men dette er ord som kanskje besteforeldrene dine kjenner godt til.

- Onkel Skrue er en pengepuger.
- Hvis en person vinner hver gang, kan man begynne å lure på om han har en rev bak øret.
- Oldemoren til Guri føler seg maroder.
- En taxi biler hvor passasjeren vil.
- Kommer norsken til å gå ad undas i fremtiden?
- Regjeringa må akkedere for å vedta en sak!
- En penibel sitasjon kan oppstå hvis du ikke hører etter når andre snakker til deg.
- Det er stor forskjell på ringe og rike folk i verden idag.
- Kanskje mankerer du 50 kr for noe du har lyst på.
- Dere skal alltid krysse klinger!
- Å! Det var en fin ekvipasje!'
- Før man gifter seg, må man ha en beiler.
- Guri er stundesløs.

>ORDLISTE:
Pengepuger: gjerrigknark.
Rev bak øret: At man er en luring.
Maroder: Syk, elendig.
Å bile: Å kjøre.
Ad undas: Forsvinne.
Akkedere: Å bli enige om.
Penibel: Pinlig.
Ringe: Fattige.
Mankere: Mangle.
Krysse klinger: Å fekte, ogoså i å diskutere.
Ekvipasje: Fint kjøretøy, gjerne i en parade.
Beiler: En frier.
Stundesløs: Rastløs.

Til "Guro" (28.01). Jeg syns du har helt rett i at det ikke er noe å klage over hvis man må ta ut av oppvaskmaskinen et par ganger daglig. Tenk på de fattige barna i Afrika, de har helt sikkert aldri sett en oppvaskmaskin engang. Det er latskap å klage til hele Norge over at du må rydde ut av oppaskmaskinen. For det første skal du være glad du har en oppvaskmaskin, og ikke må stå å vaske og tørke selv etter hvert måltid. For det andre kan du hjelpe foreldrene dine litt, etter de kommer hjem fra en lang dag på jobb. En jobbedag er lengre og mer krevende enn en dag på skolen. For det tredje, tenk når du flytter ut selv. Da må DU gjøre alle oppgavene. Skjerp deg, og blir mer samarbeidsvillig!
Hilsen Ida (16)

Heija, dette er min første blogg. Får se hvordan dette går, og jeg skal bare bli bedre og bedre :)
ENJOY